Tiden, som selv den som ikke har noen bolig lever i, blir til et palass for den reisende, som heller ikke etterlot seg noen. I tre uker stampet hans haller seg nordover, fylt av lyden fra bølgene. Måker og byer, blomster, møbler og statuer dukket opp på veggene, og gjennom vinduene kom det lys, dag og natt.
1929 Kunstverket i reproduksjonsalderen: Walter Benjamin Nordens hav
2014Norges Bank utlyser konkurranse for kunstnere, grafisk designere og arkitekter om å tegne Norges VIII seddelrekke med tema: Havet og havets betydning for Norges nærings- og velferdsutvikling. Sentralbanken har forventinger til motivenes innehold, folkelige forankring og allmenne aksept. De skal være visittkort for Norge og de skal være aktuelle i fremtid.
Utlysningen er en plan og designkonkurranse der kunstnere er likestilt. Konkurransen er en pådriver i det avant garde samtidsprosjektet. Debatt og utvikling i møte mellom kunst, arkitektur og design skaper nye fortellinger.
Konkurransen etterlyser nye nasjonale ikoner og motivene i Norges VIII seddelrekke skal dekke fortid, no og framtid.
Følgende er prekvalifisert til å delta i konkurransen om utforming av motiver på seddelutgave VIII:
May Elin Eikaas Bjerck
Blæst Design – Terese Moe Leiner og Geir Henriksen
Enzo Finger
Christian Messel & Mathias August Passero
Ellen Karin Mæhlum
Aslak Gurholt Rønsen
Snøhetta
The Metric System
Dersom aktuelt, kan Norges Bank registrere deltakerens bidrag som design og/eller varemerker, i og utenfor Norge.
Juryen som skal bedømme innleveringene og kåre en vinner av konkurransen, er:
Tiril Schrøder, professor ved Kunsthøgskolen i Oslo og utøvende billedkunstner – leder for juryen
Halvor Bodin, grafisk designer og kunstner
Kari Brandtzæg, kunsthistoriker og kurator
Kristin Gulbrandsen, direktør i Norges Bank
Knut Johannessen, seniorrådgiver ved Riksarkivet, historiker og ekspert på heraldikk
Sverre Morken, kunstner og tidligere sjefsdesigner i Norges Banks seddeltrykkeri
DA VA RUSKJE Å LEGGJA UTPÅ, MEN DEN LEIKEN VILLE DEI SJÅ. (Motto fra Mellom bakkar og berg, Ivar Aasen)
Tid og rom, ulike lag av sjø sammen med linjetegninger av båten er det sentrale element i seddelrekka, side A. Arbeidene er basert på billedstrukturer i foto, sandblåst glass og raket betong. Oppgavens offentlig karakter gjør det nødvendig å innhente til latelse til å implementere inspirasjoner fra historiske og vitenskapelige verk i motivene.
PLANKUBISME : Båten er det sentrale element i menneskets mestring på havet. Havet har bydd på ufattelige nye oppdagelser og kulturforskjeller. Side A i seddelrekka viser ei båtrekke som symbol for transport. sammen med instrumenter for navigasjon. Innovativt båtdesign med større ‘maskin’ styrer valgene i båtrekka.
M100AKvalsundskipet, rekonstruert av Fredrik Johannesen ca 1920
M500AX- bow, Ulstein 2014
M100A Kvalsundskipet er en tibøring tidfesta til 690 eKr. Det er uvisst om denne hadde seil. Pre_ viking paralleller til M500A X- bow.
Seddelrekka synliggjør innovative interkontekstuelle kulturlag på norske kysten før og no. Dette aktualiserer spørsmål/ debatt om betydningen av ett sterkere kulturlag også i fremtidas nærings og velferdsutvikling. (for at innovasjon skal skje)
M200A Horisonter og vindrose. Sildefiske ved Florø 1954, foto Oluf Bjerck
M200BSildefiske ved Haugesund ca 1900, fotograf ukjent kilde Haugaland museum. Willow porselen, foto Eli Oftedal
M200B Sild og Porselen. Den blå valøren dekker to store fiskeriepoker, den første fra 1900 tallet og fram til tida rundt første verdenskrig. Det neste store utviklingstrinnet i norsk fiskerihistorie forgår etter andre verdenskrig. Epokene er vist på side A og B i 200 lappen med tema: Havet som gir oss mat. Sildefiske viser notkast og arbeidsfellesskapet organisert i ulike skala og omfang, begge med rikt utbytte. De ukjent sildefiskerne ved Haugesund er ikonsert i på Willow_ porselen.
M 50A Peileskiven Uunnartoq er tidfesta til år 1000 eKr, kilde Søren Thilstrup Registreringstegninger Sunnfjordsjekta,utførelse Bernhard Færøyvik
M50A Landet på tvers, siltfarget fjordspeil synliggjør breen som ruver i bakgrunn. Søren Thielstrup har rekonstruert bruken av tidlige navigasjonsinstrumenter, Uunartoq peileskiva er funnet på Grønland. Eirik Raude kan ha brukt peileskive da han oppdaget Grønland982eKr.
Det er stort engasjement for havet på 1950 tallet. Dette viser seg i nyskapende møter mellom kunst og vitenskap, forskning, registreringer av båtbyggerkunnskap, i foto og dokumentarfilm. Seddelrekka inneholder bidrag fra Søren Thielstrup, Lennart Nilsson, Fredrik Johannesen, Bernhard Færøyvik og Oluf Bjerck.
M1000A forskningsskipet FF Kronprins Haakon, ferdigstilles 2018. RR, Ålesund
M1000A fortid, no og fremtid. Tema er faste og flytende golv. Lennart Nilsson fotograferer Liv i havet <1950> . Vakre metamorfosiske prosesser som har blitt ett problem i samtidas forvaltning av havressursen. Han dokumenterer det organiske tredimensjonale materialet som larven består av, lyset i kråkebollelarven. Dette er tydelige tidsdokumenter, både i holdning og teknikk. Larvene er implementert i foto fra smeltende is, lange linjeperspektiv med sprengt valør. !000 lappen har iskrystallens farge.
FELLES HORISONTER: Vi har sett på kystkulturen i ett norsk- internasjonalt perspektiv; uttrykk for import og eksport. De impulsene vi tar med hjem fra reisa og som preger omgivelsene.
M100 Operaen sett fra innseilinga til Oslo. Snøhetta/ foto Hans Rossbach
M100B synliggjør norsk- internasjonal byplanlegging. Vikingenes oppdagertrang bringer impulser hjem, her synliggjort ved fremveksten av norske kystbyer fra 1200tallet til i dag. Magnus Lagabøter skriver Landslova i 1276. Den omfatter vedtak om en allmenningsstruktur i byutviklingen. Almenningen sikrer fri ferdsel, branngater, retten til matauk, vatn og naturlig dagslys for byboerne. M100 viser ett eldre kart over allmenningsstrukturen i Bergen sammen med Operaen i Bjørvika.
M500 Statfjordfeltet sett mot engelsk sokkel, foto Øyvind Hagen.
M500Oljefondet har gitt Norge en ny økonomisk standard. Det norske folkedemokratiske prosjektet er idag ett av verdens fremste modeller for frihet, velstand og vekst. Den norske modellen ble gjort mulig av en innovativ teknologi med en utnyttelsesgrad i norsk oljeutvinning på opp mot 48%. Farouk al Kasim la grunnlaget for denne teknologien.
M50B landtoninger fra eldre kart, Kartverket/ foto Gian_rico Willy
M50 Hurtigruta tematiserer kysten som binder oss sammen. Båten er en institusjon og nerve i tettstedsutviklingen på Norskekysten. Richard Witt grunnla Hurtigruta i 1878 . Hurtigruta er en historisk norsk- internasjonal impuls på norskekysten. Walter Benjamin har reist med hurtigruta når han skriver Nordens hav.
M1000B Beerenberg med synlig damp fra siste vulkanutbrudd i 1984 foto Jeremy Young/ Kieselalger, foto LennartNilsson
M1000B Ett ubeskrevet norsk ikon, fuji fjellet Beerenberg. 1000 lappen viser frem-i-tid. En perfekt trakt vulkan toppes av isbree. Jan Mayen er ett flytende mikro_ kontinent i overgangen mellom Nordishavet og Grønland. Her forgår forskning på undersjøisk vulkansk aktivitet i overlappingen mellom de Eurasiske og Nord- Amerikanske tektoniske platene. Beerenberg er Norges høyeste fjell. Totalt 52770m høy, fordelt på 3000 m u h og 2270 mover. Topografi er variert. Øya fikk 200 mils fiskeri grense i 1980 og er omfattet av norsk- internasjonal havrett. Øya er utsatt for synlig påvirkning fra klimatiske endringer og smelting ved polene løfter havnivået. Bølger slår inn i ferskvannsressursen. Øya har en middeltemperatur på +/ – 6’C og relevante betingelser for marinbiologisk forskning. Grønlandshvalen lever her. Meterologisk institutt har okkupert øya på 1920 tallet og her er stasjonert internasjonale satelitter for kommunikasjon. Øya har sjøfugl og polarrev. Middeltemperaturen skaper ideelle overvintringsforhold for store forekomster av kieselalgen, ei av grunnstammene i økosystemet. Kieselalgen blomstrer etter ei veke med vårtemperaturer og sørger for fotosynteseprosesser som skaper vekst og gir nødvendig startskudd til alle vitale økologiske prosesser. Grønlanshvalen er en av dem.
FELLES HORISONTER: Jan Mayen ligger åpen for fremtidas fordringer. Den har 200 mils fiskerigrense, den vart freda i 2010 og ble tildelt midler til utredning av mineralforkomster i 2011. Jan Mayen er på mange måter ett abstrakt geologisk fastpunkt i det transatlantiske oversjøiske sambandet. Øya har mindre programmer og står i en særstilling når fremtidas holdninger mht næring, velferd og verdiskaping skal utformes. Kan Norges VIII- seddelrekke påvirke utviklingen av nye ikoner med ny identitet?
May Elin Eikaas Bjerck
se alle forslagene. https://mayelineikaasbjerck.no/norges-nye-seddelserie-havet/
fra åpningen: https://www.facebook.com/media/set/?set=a.874978955848582.1073741862.192200194126465&type=1
se omtaler. http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Norges-nye-pengesedler-Utlandet-roser-og-misunner-oss-7748156.html
http://m.db.no/2014/10/10/nyheter/innenriks/penger/kroner/norges_bank/35694242/
http://abcnews.go.com/Business/norways-artsy-currency/story?id=26054204
https://www.facebook.com/Grafill/photos/pcb.883111638368647/883110895035388/?type=1&theater
Vi takker kilder for imøtekommenhet til å benytte dokumentasjon / inspirasjoner.
Bernhard Færøyvik Fredrik Johannesen Jørn Olav Løset
Arne Emil Christensen
Søren Thilstrup Snøhetta
Gian-Rico Willy, fotograf Hans A. Rosbach, fotograf
Oluf Bjerck, fotograf
Eli Oftedal, fotograf
Sildefiskere (ukjent fotograf),Karmsund Museum Øyvind Hagen, fotograf
Lennart Nilsson, fotograf Dr. Jeremy Young, fotograf
Vi takker Norges Bank for en fantastisk spennende oppgave som har gitt oss muligheten til å skape denne fortellingen om Norge på Havet.
TEAM
Kunstnerisk ansvarlig: May Elin Eikaas Bjerck
Teamleder og kommunikasjon: Nikolaij Sandberg Bjerck
Kommunikasjon og setteseddel: Cecilia Løyning Stokkeland
Grafisk design /farge , valør: Eva Oulie Alvarez