Plassdannelsen i Regjeringskvartalet runder 50 år i 2019, I jubileumsåret har sittande regjering vedteke å rive Y – blokka. Det er vår påstand at Regjeringskvartalet uten Y- blokka, er tapet av den sentrale plassdannelsen for politisk styring i Norge.
Om å vise omsorg i det kulturelle rom.
May Elin Eikaas Bjerck // OffrOm studio
førsteamanuensis i visuell kunst
Meir enn én av tre ungdommer mellom 15 og 24år seier dei er mer politisk engasjerte etter 22. juli. Interessa for politikk øker også i resten av befolkningen, viser ferske tall fra forskningsstiftelsen Fafo.
Erling Viksjø og Carl Nesjar har samarbeidd i utvikling av eit høgtfungerande offentlig byrom, basert på forståelsen av korleis være menneske i arkitekturen. Arkitekten arbeider med skulptural presisjon, større og mindre sammenhenger skaper rom og relasjon og naturbetongens beskaffenhet gir uttrykk og materialet. Kunst og arkitektur er konkretisert i skala og størrelser vi kan kjenne oss igjen i, og arkitekten setter henvendelsen til publikum på dagsorden på en måte vi vanskelig kan gjenskape med digitale renderings og databaserte tegneprogrammer.
Den offentlege plassdannelsen i Regjeringskvartalet gir oss muligheten som nasjon til å reflektere over våre verdiar og kva vi har oppnådd. Utforminga av plassen er det materialiserte formsvaret på det historiske skifte fra embetsmannsstat til folkestyre. Etter 1945 var det ikkje lenger like nærliggande å markere ministermakt gjennom rojale symboler. Dragkampen var over – kongemakta symbolisert og ministermakta grunnfesta. På Y-blokka inntar Picassos’ Fiskere den plassen septeret var tiltenkt etter Bull sine tegninger. Og Høgblokka – tilsvarende midtfløyen der kruna skulle stråle i rød granitt – symboliserer statsmakt utelukkande gjennom sin ruvande skikkelse.
Arkitekturen i Regjeringskvartalet er den sentrale historisk- politiske parallellen til kunstprosjektene i Universitetets aula. Det nasjonale prosjektet som vaks fram etter oppnådd selvstendighet i 1905, utløyste en ny kulturell selvforståelse. I og med det poliiske retningsskifte vart heroiske, ideologiserte og mytologiske figurer satt til side,- til fordel for nye identifiserte portretter av den lokale fiskeren og bondekvinna. Kunstprosjektene i Universitetets Aula manifesterer en ny identitet og Edvard Munch plasserer Sola i det norske landskapet.
Regjeringas vedtak om rive Y er basert på behovet for sikkerhet, ett mindre parkbehov og behovet for meir plass til dei ansatte i regjeringskontorene. Men det er grunn til å anta at den eigentlege klienten i vedtaket om å rive Y er Norge som kulturnasjon.
I forbindelse med forskningsprosjektet Spørsmål om kontinuitet har vi undersøkt plassdannelsen i Regjeringskvartalet i ett grensefaglig samarbeide mellom kunstner, arkitekt og studenter ved Bergen Arkitektskule. Vi har dokumentert R i handtegning og digitale diagrammer, reflektert over situasjonen som heilhet og verneverdien av dokumentert materiale spesielt, samt levert Høyringssvar til Statsbygg i 2016.
Funn fra undersøkelsen viser at Regjeringskvartalet er ein høgtfungerande plassdannelse. Ett stort antall gåande og syklande benytter seg av plassen på veg til og fra jobb, bl anna fordi mjuke og harde trafikanter er skilt ad via lokket over Ring 1. Men også fordi R er planlagt som eitt grunnleggande demokratisk byrom med god sirkulasjon og tilgjengelighet. Skal ein sjå det store bilde for Oslo indre by, så er det Ring 1 som skaper problemer og ikkje Y blokka. Dette gjelder både sikkerhet og miljø.
Premissene for plassdannelsen er undersøkt nær mere i tegning. Det viser seg at dersom Y blokka faller vil grunnlaget for plassen som vi kjenner den idag, – ikkje lenger være tilstede. Skala og forløp i arkitekturen er sydd sammen med opplevelseshorisonter og perspektiv i ett kontimuerlig forløp gjennom byrommet. På samme tid er det tatt særlig hensyn til menneske i arkitekturen. Det skal også være sagt at Picassos’ monumentalarbeide Fiskerne står i en overgang mellom by og land, og vil være ett redusert åndsverk uten sin rommelige relevans og rolle som sentralt folkelig symbol med retning Akersgata og Karl Johan.
Samtidig kulturforståelse står i ett nytt paradigme, og fokus er flytta fra visuelle og tekstbaserte uttrykk til refleksjon over verkelige og historiske hendingar. Dette er ein konsekvens av ei rekke politiske kriser , 9/11, Irak krigen, finanskrisa og 22. juli.
Sett i sammenheng har desse hendingane forårsaka ei postkritisk tilstand der kunst og arkitektur- kanon som vi kjente den, – vert sett ut av spel. Etter 25 år er ny kulturforståelse kartlagt og likeverdet mellom kunst og arkitektur er etablert.
Det er ikkje bygningane i Regjeringskvartalet , men situasjonen som formidler historia om folkestyre. Det handler om publikum sitt forhold til den konkrete plassen, den til ei kvar tid sittande regjering og ulike personar sine handlingar. Plassdannelsen er ett sted vi kan idenitfisere oss med, ett kulturelt norsk og internasjonalt tyngdepunkt, ett sentralt møtepunkt, en plass for alle, ett sted for å legge til handlinger, å skape ritualer, også inn mot ei framtid vi ikkje kjenner omfanget av i dag . https://mayelineikaasbjerck.no/praksis-og-metode/
May Elin Eikaas Bjerck // OffrOm studiO førsteamanuensis i visuell kunst
Kilder: (Fafo)(Hbull)(TorBomannLarsen)(Munchmuseet/Aulautsmykningene)
(KlausSchuwerk)(HalFoster)(SiriLexau)
https://mayelineikaasbjerck.no/r-arkivert/
foto: AlvildeSunddal / tegning: MichaelBurgi / Silketrykk: MayElinEikaasBjerck https://mayelineikaasbjerck.no/shop/
https://www.nationen.no/motkultur/kronikk/omsorg-i-det-kulturelle-rom/
her- naturbetongen. Viksjø hadde ett eget laboratorium der han innviterte til forskning på materialene. Ved å blottlegge tilslagsmateriale (oftest elvegrus) vart ei stor flate brote ned i mange små. Viksjø gjorde ‘betongens egentlige struktur’ til ornamenter i fasaden. Og ved å sandblåse betongen kunne de tegne i overflaten.
Fleire unge kunstnere vart innvitert til kunstprosjektene i Høgblokka.:Kai Fjell, Tore Haaland, Carl Nesjar, Hannah Ryggen, Inger Sitter og OddTandberg. Ryggen leverte tre tekstilarbeider, de andre eksperimenterte med naturbetongen som kunstnerisk medium. Nesjar sandblåste også arbeider basert på skiser fra Pablo picasso ( ref.KarinHindsboe /Aftenposten)
Målstokk menneske i arkitekturen.
https://www.nrk.no/ytring/elsk-den-mens-den-lever-1.14627511